I dag har jeg hatt en litt spesiell samtale. En samtale om døden med et menneske som sier at
"nå er det greit, nå kan jeg dø". Nei.. det var feil. Jeg snakket ikke om døden. Jeg snakket om det å velge å leve.
Dette virker sikkert veldig dramatisk, men det er ikke det. Personen som synes livet har vært langt nok er 89 år og har blitt sterkt pleietrengende over kort tid. Dette føles vanskelig. Det å være avhengig av noen til enhver tid og at livet går over i en ny fase, blir en sorg. En sorg over å miste en stor del av livet sitt. Ikke minst privatlivet. Jeg kan forstå at dette er en stor sorg.
"Du kan ikke forstå hvordan jeg føler det"
Nei, det kan jeg ikke. Eller jo, det kan jeg. Jeg kan ikke vite hvordan følelsen er, men jeg kan forstå at det er en sorg å komme i denne situasjonen. Det ble brukt mot meg at jeg var "ung" og hadde livet fremfor meg. Ja, det er riktig, men jeg også må velge hvordan jeg vil leve livet mitt.
Dette mennesket er en frisk og klar person, bortsett fra handicappet som har ført til pleiebehovet. Det er ikke umulig at denne personen lever i 10 år til. Det vil være trist å bruke de ti siste årene av sitt liv til å være negativ, sur og grinete. Det tar tid å bearbeide sorgen og innfinne seg med situasjonen, det skal respekteres.
Vi ble enige!
"Jeg er egentlig en person som er lys til sinns, jeg pleier aldri å klage"
Flott, fortsett med det! Vær med på å bidra til at resten av livet blir godt å leve.
"Takk for at du tok deg tid til å snakke med meg"
Det skulle jo bare mangle.
BTW i følge barnemunn er det i morgen 17. mai i over i overimorgen... fryktelig setning.. men det er sånn det er.
Værprognosen på overnevnte dag, er nå totalt overskyet og 16 grader. To be continued....
"nå er det greit, nå kan jeg dø". Nei.. det var feil. Jeg snakket ikke om døden. Jeg snakket om det å velge å leve.
Dette virker sikkert veldig dramatisk, men det er ikke det. Personen som synes livet har vært langt nok er 89 år og har blitt sterkt pleietrengende over kort tid. Dette føles vanskelig. Det å være avhengig av noen til enhver tid og at livet går over i en ny fase, blir en sorg. En sorg over å miste en stor del av livet sitt. Ikke minst privatlivet. Jeg kan forstå at dette er en stor sorg.
"Du kan ikke forstå hvordan jeg føler det"
Nei, det kan jeg ikke. Eller jo, det kan jeg. Jeg kan ikke vite hvordan følelsen er, men jeg kan forstå at det er en sorg å komme i denne situasjonen. Det ble brukt mot meg at jeg var "ung" og hadde livet fremfor meg. Ja, det er riktig, men jeg også må velge hvordan jeg vil leve livet mitt.
Dette mennesket er en frisk og klar person, bortsett fra handicappet som har ført til pleiebehovet. Det er ikke umulig at denne personen lever i 10 år til. Det vil være trist å bruke de ti siste årene av sitt liv til å være negativ, sur og grinete. Det tar tid å bearbeide sorgen og innfinne seg med situasjonen, det skal respekteres.
Vi ble enige!
"Jeg er egentlig en person som er lys til sinns, jeg pleier aldri å klage"
Flott, fortsett med det! Vær med på å bidra til at resten av livet blir godt å leve.
"Takk for at du tok deg tid til å snakke med meg"
Det skulle jo bare mangle.
BTW i følge barnemunn er det i morgen 17. mai i over i overimorgen... fryktelig setning.. men det er sånn det er.
Værprognosen på overnevnte dag, er nå totalt overskyet og 16 grader. To be continued....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar