Trenger hjelp til å løre noen verdensproblemer..

Til og med den enkleste ting i verden skal være komplisert. Ta bare det å gå i riktig retning. Nå mener jeg ikke målet eller destinasjonen for turen, men hvor du plasserer deg på denne turen.

Jeg har lært at langs veien skal jeg gå på venstre side. Den samme reglen gjelder vel forsåvidt på gangstier. Ikke noe er skrevet om den reglen, noe må jo være uskrevet også. Når man går med hund, har man den på sin venstre side. Dette er veldig kjekt hvis man skal møte noen langs veien, for da har jeg kontroll på hunden min uten at den må subbe borti andre. Man kan jo møte folk som er redd for hund, og da viser jeg tydelig at hunden har jeg på motsatt side. Selvfølgelig møter man jo en og annen på denne veien som ikke er helt klar over grunne til at man går med hunden sin på venstre side.

Her er en beskrivelse på en situasjon: Jeg og Leo kommer gående langs en gangvei. Mot meg kommer to damer, av utenlandsk opprinnelse, med barnevogn. At de er av utenlandsk opprinnelse er antagelig helt uvesentlig her, men tanken om at vi kanskje har forskjellige regler slo meg da. De har da plassert seg ytterst på hver sin kant av gangstien. Mitt valg blir da å gå i mellom dem, eller holde meg på min side til den ene flytter seg. Jeg velger å holde meg på kanten på min side. Nå eier jeg liksom den siden. Retter meg opp i ryggen og viser all den attituden jeg kan trykke frem. Kroppspråk er det mest virkninsfulle språket man kan bruke. Jeg kan fortelle at jeg kom ganske nærme før de tenkte på å flytte seg. Vi snakker få meter.

Jeg fortsatte på runden min...og møtte damene igjen. Nå er vi ikke på en gangsti lenger, men på en vei. Begge damene er nå på min venstre side. Jeg tar frem attituden min igjen, og må nesten ofre meg langt nede i grøfta. Så mye for den attituden. Den må jeg jobbe litt med, kjenner jeg.

Så tar jeg en tur på kjøpesenteret. Hva skjer?!!? Jo, jeg skal plutselig gå på høyre side. Da er det kjøreregler som gjelder. Kjøreregler som for bil. Svingdørene inn i butikken understøtter jo denne atferden. De svinger mot høyre og du kommer ut på riktig side for å forflytte deg videre innover i butikken. Ved et kjøpesenter ikke så langt herfra, var det rullebaner mellom etasjene. Når jeg sto i 2. etg og skulle ned, gikk høyrebane opp og venstre bane ned. Det ble jo fullstendig kaos foran denne rullebanen fordi alle som kom gående plutselig måtte bytte felt. Altså bytte gangside. Heldigvis og gudskjelov har nå dette kjøpesenteret, eller aller helst vaktmesteren som jobber her, fiksa det sånn at rullebanene har skifta retning. Det er nå ikke lenger kaos her. Tenk juletrafikken her a!

Prøv å gå mot strømmen her da!!

Men hva med England eller Australia for eksempel. Der her de venstrekjøring i trafikken. Går svingdørene i kjøpesentrene mot venstre også? På hvilken side går man på en gangvei der??

Anyone?? Setter pris på et svar på det.

Fjerne dotten?

Hvorfor får man den dotten? Har aldri hørt om at den gjør noe nytte i det hele tatt. Noen synes det er ubehagelig med dott.

Det går til og med an å få to dotter. Eller henger de sammen?

Skal man gå til innkjøp av hjelpemidler for å fjerne dotten? Eller har man det man trenger for hånd?

Noen bare svelger det vekk og tenker ikke mer på det. Vet til og med om at noen bruker tyggis... eller hva med en gjesp.

Nå har noen smarte hoder funnet den optimale løsningen. Nemlig en dottfjerner som skal fjerne dotten i en fei.

Den kommer alltid ubeleilig. Ofte både på opptur og nedtur. Spesiellt hvis det går litt fort og litt høyt. Det kan det gjøre på sommeren da det er flest dotteubehag.

Dottfjerneren ser slik ut:

Jeg for min del synes den ser ut som en nese og ørehårsfjerner. Der tok jeg grundig feil. For som sagt er dette en dottfjerner. Den skal fjerne dotten med en mild luftstrøm i løpet av 80 (!) sekunder. Og en oppladning skal holde til 50 behandlinger. Da blir det ikke mye dott igjen denne sommeren.

God tur!

Hurra for garanti og kjøpsloven

Ja det må jeg si. Det er lurt å ha garanti på det man kjøper. Sånn i tilfelle tingen din skulle bli ødelagt. Eller er det ikke sånn? Er det vanlig å sende med kvitteringen, som fungerer som garantilapp, når man gir bort en gave? Ikke for meg.

Til poenget. Svigermor ønsket seg bilder av oss i familien til bursdagen sin. Vi tok henne på ordet og kjøpte en digital fotoramme. Bildene som skulle legges inn på minnekortet ble valgt ut med omhu, og vi ble da svært fornøyde med resultatet. Svigermor fikk rammen og den ble plassert pent på orgelet. Samboern måtte sette den på for henne, for den var tross alt litt moderne.

Den så omtrent slik ut. Fryktelig lite bilde jeg har funnet her forresten...

En dag virket plutselig ikke rammen mer, og svigermor lurte på om vi kunne se på den. Hun har fortalt at hun har hatt den på litt en gang i blant. Hun har da tatt ut kontakten fra veggen hver gang den skulle slås av og selvfølgelig satt den inn når den skulle slås på. I motsatt rekkefølge. Vi fant ikke ut av det og tok den med til butikken vi hadde kjøpt den fra.

Da sto vi der da, ibutikken, med den den ubrukelige digitale fotoramma i en litt kjedelig bærepose. Jepp, det kunne se litt harry ut. Men ingen sparer vel på originalembalasje til en ting man tror skal fungere for alltid?!?

Vi sa det vi hadde å si og la ramma på disken. Selvfølgelig var vi høflige, ydmyke og blide.

Damen i butikken: "Har dere hatt på rammen i mer enn 8 timer pr dag?"

Wtf?!!? Har vi kjøpt et produkt som ikke kan brukes så mye vi ønsker? Bruksanvisning? Njaa... nei, den var nok ikke lest.

Men svigermor hadde faktisk sagt at hun bare hadde den på i en kort stund en gang i blant.

Damen i butikken: "Da må jeg ha kvitteringen" Det var egentlig akkurat den setningen vi ventet på.

Vi:"Men dette var en gave, og vi sendte ikke med kvitteringen, det er ikke akkurat vanlig i vår familie. Vi har heller ikke spart på kvitteringen i tilfelle gaven vi ga bort skulle bli ødelagt" Nå begynner mor å hisse seg litt opp.

Damen i butikken:"Men da kan ikke vi hjelpe dere"

For å prøve å komme til enighet på en måte, spurte vi hvor lang garanti det var på denne rammen. Joda, det var 2 år som annen elektronikk.

Interessant.

Vi: "Vi kjøpte denne rammen her i desember, hvor lenge har dere hatt slike rammer i butikken?"

Damen i butikken:" Tja, siden oktober kanskje"

Vi: "Javel, så da vet du at vi ikke har hatt rammen i mer enn 2 år?"

Damen i butikken:"Ja, det vet jeg, men jeg må allikevel ha kvitteringen"

Det er jo helt suverent! De har ikke hatt rammen inne i mer enn noen mndr og kan ikke hjelpe oss innenfor loven som sier at det er en garanti på produktet på to år.

Damen i butikken:" Legg igjen telefonnummeret da, så skal vi ringe dere hvis vi finner en løsning"

De har ikke ringt... og kommer sannsynligvis ikke til å ringe.

Er det føkkings mulig!!?

Jeg kjører skjelden nede i byen. Det er kun fordi jeg ikke har noe der å gjøre, ikke for at jeg unngår det. Bakdelen er at jeg ikke får med meg forandringene som skjer i det traffikale systemet der nede.

Min kjære vakre skulle på kino med noen venninner og jeg kjørte dem dit. Jeg hadde en oppfatning om hva som var enkleste veien hjem var, og satte kursen i den retningen. I den første gata jeg planla å svinge til høyre, er drosjetråkka. Jeg la merke til at en av sjåførene vinka eller noe sånt, men gikk ut i fra at det ikke var til meg. Hvorfor skulle han vinke til meg liksom?! Jeg kjenner ingen drosjesjåfører, ikke er jeg kjent med at de har vane med å vinke til folk sånn uten videre heller.. Så jeg fortsatte. Jeg kom ikke langt. Plutselig møtte jeg en bil i samme kjørebane som meg, kjørende rett mot meg. Jeg stoppet, han stoppet. DER poppet det opp i hjernen min hvorfor drosjesjåføren vinket. Det var en liten beskjed han forsøkte å gi: Enveiskjørt... innkjøring forbudt.

Slik ser det skiltet ut, og jeg må innrømme at jeg kom på at jeg hadde sett det i øyekroken. Men det tok litt tid før synsinntrykket fant veien til det stedet i hjernen hvor slike tegn blir gjenkjent...

Nå er det sånn at denne gata var ikke veldig lang, og jeg tenkte at jeg kunne kjøre igjennom fort og gæli. Men det sto jo en bil i veien. Denne bilen som stoppet rett foran meg. Der sto han. Jeg ga han tegn til å svinge unna så jeg kunne komme forbi og ut av den litt pinlige situasjonen. Nei, han skulle ikke flytte seg. Veien var brei nok fordi drosjene hadde parkeringsplassen sin langs den ene siden. Jeg gav tegn til at han skulle svinge dit. Veiva og pekte med armer og fingre. Han andre satt der like stiv og bare ristet på hodet. Nå kommer vi til det punktet hvor mor blir usaklig. Viste fingeren med begge hendene, faktisk.

Det hjalp ikke. Til slutt var det jeg som svingte ut til siden slik at dusten kunne kjøre videre. Og jeg snudde og kjørte tilbake. Selvfølgelig innså jeg at jeg hadde gjort en feil, men alle kan vel gjøre en feil uten at det er noen krise?? Det var kun jeg og han andre i hele gata. Hvor stor problem var det?!!? Jeg kommer jo garantert aldri til å kjøre den veien igjen. Jeg ble rimelig provosert av denne fyren som sitter i den lille bedrøvelige bilen sin og leker politi. Jeg skulle rett og slett snudd foran han. Skulle faktisk brukt laaaaaang tid. Ratta og gassa og gira og rygga og brukt tida mi. HAH!

Åh!! Glemte en bildeserie fra turen vår;

Det er mange jettegryter på Gjetøya, og dette er en av dem. De fleste er fylt med søppel, Jeg skjønner ikke at folk har samvittighet til å kaste fra seg søppel på tur. Ikke en ispinne en gang kaster jeg på bakken.

Været i Sarpsborg i morgen: 18°

Pupper og tissemenn

Fjoh! Nå har samboern og jeg delt en flaske rødvin. Dere som kjenner meg.... ikke få pusteproblemer eller vær redd for at det er noe galt med meg.. Jeg prøver fortsatt å lære meg å like denne drikken. Og det er slett ikke værst når jeg tar en lite slurk av gangen og venter litt før jeg tar neste. Ikke så lett for en som er mest vant til å drikke pepsi max.. Jeg må jo innrømme at denne røde fludiumen gjør noe annet med meg enne pepsi max.. blir litt nummen i armer og ben..ikke så værst.. haha.

Samboern, Leo og jeg har vært på tur i dag. Vi dro ut til Onsøy, nærmere bestemt Gjetøya. Denne øya ville naturistene at Fredrikstad kommune skulle gi til dem, men det ville dem ikke. Åffer ikke det a?!!? La nå dem få ha sitt eget sted å være nakne uten at folk skal bry seg med det,,

So happy together!

Fra tuppen på Gjetøya kan man se ut mot Færder.. utrolig befriende utsikt. Deilig lukt, atmosfære, fred. Jeg lurte på om det gikk å fange opplevelsen og lukten på bilde... men det går dessverre ikke. Sorry folks!

Jeg har nylig funnet ut av makroinnstillingen på kameraet mitt, og synes det er ufattelig morsomt å ta bilder av blomster supernærme. Det ble ganske fint da.

Billig ferie har nå fått en ny betydning... Disse hytteflytebryggene...eller hva jeg nå skal kalle det ligger utenfor Gjetøya.

Så fantastisk genialt. Det finnes neppe restriksjoner for hvor du kan ankre opp..jada..ikke ankre der det ligger en kabel.. Det kan bli fryktelig kjedelig. Så da er det bare å finne den lekreste vika og slippe dreggen. Først kjøper du et redskapskjul på Plantasjen som du setter på noen paller du har spart på. Disse har du selvfølgelig spikra sammen med noen plankebol før du plasserer skulet oppå. Om du da før dette har satt noen kanner med vin... som da også er tappet på flasker slik at kannene er tomme, kan du binde opp disse under de sammenspikra pallene, slik at brygga flyter. Deretter plasserer du skjulet oppå. Voila! Hytte ved (på) sjøen! For en utrolig bra ide!!

Her er vi. Lykkelige ute ved sjøen. Leo hoppet i vannet og trente musklene sine. Det skal ikke så mye til. Han blir overlykkelig ved funnet av en liten pinne som vi kaster ut i vannet. Han jumper ut i vannet, henter pinnen, og er krystallklar for en ny runde. Hunder er herlig enkle!

Slik ser det ut når Leo kommer opp av vannet ved siden av mor:

Jepp! Jeg ble V - Å - T !!!

Nå er det Snakes on a plane på TV...merkelig at de slangene skal bite i pupper og tissemenn.... likær'te sånne filmer jeg, så jeg holder meg til bloggen..

Hoi hoi!

Hvis du en dag

ikke er helt hippen på å gå tur med hunden, kan du jo skaffe en slik:

Når det gjelder det her

angående 5 om dagen.. fikk jeg meg en liten overraskelse på KIWI i sta. De som sier seg så billige på frukt og grønt...men faktisk er de dyreste. HAHA! Anyway.. De er gode på godt utvalg i frukt og grønt. Det skal de ha. Så til poengent. De har et stort utvalg av disse småposene fra Bama i Bendit-serien. F.eksempel en pose med sukkererter. Og iden posen er det Maaaange sukkererter. Sikkert 30 stykker. Prøvd å spise 30 sukkererter? Det betyr magetrøbbel! Utenpå denne posen står det: 1 av 5 om dagen! Hoi hoi! Det tenker jeg blir prompeshowet sitt!

Så, en annen ting jeg lurer på. Ordet misunne. "Jeg misunner deg den isen" "Jeg misunner deg å være i syden" Dette synes jeg blir brukt veldig ofte. Vet folk hva de egentlig sier da? Det de sier er: "Jeg unner deg ikke den isen". "Jeg unner deg ikke å være i syden". Faktisk.

Det som er riktig å si er: "Jeg er misunnelig på den isen". Det betyr ikke at man ikke ønsker at den andre å kose seg med isen sin, men at man ønsker seg en slik is selv. En helt annen historie! Wikipedia sier:

Misunnelse er en følelse, et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er.

Det var noe å tenke på, tenker jeg! Forresten lurer jeg på hvorfor misunnelse har fått fargen grønn...

Nå er skjebnen min bestemt for de nærmeste dagene. Var i Sverige i sta' og spiste på en Asiatisk resturant. På disken lå det en kurv med fortune cookies. Det MÅTTE jo prøves.

Disse er da ikke de spådommene vi fikk. Dette bildet er stjålet på ærlig vis fra Google...

Samboern og jeg ble enige om at nå var det best å gjøre det slutt. Lappene i kakene kunne fortelle at jeg skulle få en mulighet jeg ikke kunne si nei til, og han skulle snart finne lidenskapelig kjærlighet! Vi bør jo ikke la forholdet vårt sette en stopper for at spådommen skal slå til.. Kakene var ikke så ille gode.. BTW. Og inngår IKKE i 5 om dagen... ikke noe fargerikt i deigen der..

Nå har vi det heftig innen for vegga her.. hoi hoi hoi!!! 10 åringen skal begynne på ny skole til høsten, hele klassen skal det. For å gjøre overgangen så smooth som mulig, bruker skolen litt tid på at ungene skal bli kjent med elevene på den andre skolen nå før sommerferien. Dette har ført til en særdeles stor interesse for G U T T E R !!! Spennende tider.

Hormonella bruker, som de fleste andre i klassen og den nye klassen, Nettby. Nå fyker det spørsmål over kabelnettet om å være kjærester her og der. Hun får røde kinn og glitrende øyne. Slike hormoner gjør henne enda vakrere... huff og huff.. Og enda sintere!

Men hvordan skal Hormonella takle dette da? Det vet hun ikke helt selv. Det er litt flaut. De tør ikke snakke med disse guttene. De gjemmer seg. Hvisker, kniser og fniser.

Hun stakk ut i ettermiddag for å møte en av disse gutta. Det var selvfølgelig ikke uten en venninne. Alene er flaut. Da gjennomskuet jeg en aldri så liten løgn. "Neeeiii.. vi skal møte han ved lekeapparatet..." "Jaha.. hvilket??" "Ehh... lekeapparatet vel..." " Ok? ved barnehagen..." "JA!" ( dette svaret kom litt for fort..) "Men si i fra hvis dere drar opp på skolen da.." "Det er der vi skal møte han.. hehehe" Så ble det en samtale om ærlighet.. for døve ører... FOR da var Hormonella opptatt med å sminke seg, ordne håret, kule klær og parfyme. Nevnte jeg at hun er 10 år??!!?

Jeg så for meg en ikke veldig hyggelig kveld. Når Hormonella har hatt mange inntrykk og opplevelser, blir hun skikkelig muggen. Mest sannsynlig fordi hun ikke klarer å fordøye alt dette og må ha ro til å tenke. Alt jeg sier da er kun irriterende og forstyrrende. Hormonella blir rappkjefta, frekk, udregelig og må tilbringe litt tid på rommet i fullt sinne.

Hormonella var rimelig forutsigbar i kveld ja.. Det ble rett i seng.. uten nattakos... med Teddy.. Det er her hennes indre konflikter er i opprør vil jeg tro. For to dager siden satt hun oppe på rommet sitt og lekte med

Så skal hun neste dag være "stor" og fly etter gutta. Leke er ikke kult da. Men så har hun plutselig lyst til å leke.. så blir alt kaos igjen. Og hvem går det ut over?!!!? MOI !!!

Hormonella har et par guttevenner fra klassen. Men de er ikke så interessante, for de tør nemlig ikke å spørre. Det betyr at de ikke tør å spørre om å være sammen. Det er det hun sier. Mor, altså meg, er veldig nøye på å ikke erte med kjærestetema når de er her. Hoi hoi, da hadde det blitt månelyst. Dessuten er det jo hyggelig at hun har kamerater hun fortsatt kan leke med.

Kjære vene..... dette har akkurat begynt!!

Tror jeg vil trenge laaaaange husmorferier når Hormonella blir 14!

Et gedigent hjertesukk

Ååå!! Det er vanskelig å være mamma!!

Lille Hormonella er nede på landjorda igjen nå, og vi har hatt en fin samtale i senga før sovetid. Hun forteller om opplevelser i løpet av dagen, og er litt lei seg, DA er det vanskelig å være mamma. Jeg har lyst til å gråte med henne og jeg kjenner klumpen i magen. Det er ingen alvorlige hendelser, bare jenteskvip. Unødvendig jenteskvip.


Nå er det jeg må være "profesjonell mor" og ikke blåse opp episodene, men selvfølgelig lytte og forstå. Jeg må prøve å se hendelsene fra flere sider og presentere disse for henne. Trøsten blir å si at "i morgen er alt glemt og dere er venner igjen". Dette er de aller fleste gangene helt sant. Det er perioder med mye tull, mor blir bekymret og grubler og har vondt i magen. Da er det like før det blir tatt en telefon eller forsøk på en samtale med en av venninnene. Men plutselig er alt tilbake til normalt og kanskje enda bedre. Mammaer må ha is i magen!!





Jeg leste en gang en bok om barneoppdragelse, Den største feilen foreldre kunne gjøre, var å bli bowlingforeldre... Hahaha! Det gjalt jo heldigvis ikke meg. Nei, nei, nei. Dette skulle nok gå bra. Vi bowler aldri. Hvis vi bowler er ungene med.

Joda, man bør alltid reflektere over hva slags forelder man er og ta til seg råd og tips og dra inn på noen grenser som lett småsprekker. Det er også greit å bli minnet på ros, tid og å lytte. Og ikke minst...... du oppnår INGENTING med å skrike... Hæ.. .hva da?!? Noen ganger bare sprekker det! Da er det ikke lett å holde toneleiet nede og være saklig!! Nope!



Men tilbake til bowlingforeldre, som på mange måter kan illustreres slik:




Dette er litt flaut... dvs... jeg tror de flest foreldre kjenner seg igjen her... ( den siste setningen kom kun for å ta brodden av dette... hehe... ikke være alene liksom) Altså..( denne sitter langt inne) Nå har jeg søkt på bowlingforeldre på Google, og fikk treff på bowling for eldre på Veitvet. ... jaja...


Her er et lite innblikk i hvordan det kan være.


Da fikk jeg ikke henvist til nettet og glemt hele pinligheten. Bowlingforeldre er: Pjuh... (dypt magedrag) Ok.. Here we go:

Bowlingforeldre er foreldre som gjør klar bane for ungene sine, slik at de ikke får noe problemer... løser problemene for ungene før de kommer dit så og si...

JA, jeg er..nei jeg VAR en bowlingforelder... Føles som en presentasjon i AB, Anonyme Bowlingforeldre.

Men det er vanskelig å se på alt den du er mest glad i i hele verden skal gå igjennom. Man ønsker jo at de skal gå igjennom livet uten smerte, sorg og skuffelser. Så er det sånn da, at disse tingene er det viktig å erfare. Det gjør barna våre bedre utstyrt rent sosialt. De lærer seg å takle ting og ordne opp i ting. Tøffe saker!




Back off og la ungen utvikle seg. Da får du til slutt en slik:

Dette har jeg lurt på en stund...

De, helsedirektoratet, sier at det er lurt av meg å spise 5 om dagen. Jepp, vi snakker frukt og grønt. Men er det 5 ganger om dagen eller 5 som i 5 stykker?? Hvor mye er da 1?? Kan jeg spise alle 5 på en gang?!

Hvis jeg skjærer opp litt frukt eller grønt og legger i den flotte nyinnkjøpte Bendit-boksen min, som forøvrig gjør at jeg helt sikkert spiser mer frukt og grønt fordi den er så fin, hvor mange er da innholdet i boksen?

Ut fra bildet her, skulle jeg anslå at dette er vel minst 2? Da har jeg 3 igjen.

Da velger jeg å spise et stykke gulrotkake. Jeg vet fortsatt ikke mengden gulrot jeg skal spise og vet at gulrotkake inneholder ganske mye gulrot. Jeg tror faktisk at jeg har brukt 7 gulrøtter i en kake. Så da høres et stykke kake ut som en god plan.

Da har jeg 2 igjen. Jeg spiste ei skive med bringebærsyltetøy til frokost. Bringebær er jo i følge de lærde stappfulle av antioksidanter og vitaminer. Det var en innertier å velge bringebær til frokost:

Ok, da har jeg 1 igjen. Siden jeg er usikker på om poteter er med i gjengen her, velger jeg å tro at de er det. I tillegg til 5 om dagen, skal vi jo også ha i oss en viss mengde fett. Da snakker vi riktig fett. Jeg har skjønt at solsikkeolje er en type sunt fett, om det skal gå inn under denne kategorien sunt. Hvis jeg da spiser poteter stekt i solsikkeolje, slår jeg to fluer i en smekk!

M - m - m.. Jepp jeg liker denne 5 om dagen greia!!

Hormonella er i slaget!

Nå har vi det heftig innen for vegga her.. hoi hoi hoi!!! 10 åringen skal begynne på ny skole til høsten, hele klassen skal det. For å gjøre overgangen så smooth som mulig, bruker skolen litt tid på at ungene skal bli kjent med elevene på den andre skolen nå før sommerferien. Dette har ført til en særdeles stor interesse for G U T T E R !!! Spennende tider.

Hormonella bruker, som de fleste andre i klassen og den nye klassen, Nettby. Nå fyker det spørsmål over kabelnettet om å være kjærester her og der. Hun får røde kinn og glitrende øyne. Slike hormoner gjør henne enda vakrere... huff og huff.. Og enda sintere!

Men hvordan skal Hormonella takle dette da? Det vet hun ikke helt selv. Det er litt flaut. De tør ikke snakke med disse guttene. De gjemmer seg. Hvisker, kniser og fniser.

Hun stakk ut i ettermiddag for å møte en av disse gutta. Det var selvfølgelig ikke uten en venninne. Alene er flaut. Da gjennomskuet jeg en aldri så liten løgn. "Neeeiii.. vi skal møte han ved lekeapparatet..." "Jaha.. hvilket??" "Ehh... lekeapparatet vel..." " Ok? ved barnehagen..." "JA!" ( dette svaret kom litt for fort..) "Men si i fra hvis dere drar opp på skolen da.." "Det er der vi skal møte han.. hehehe" Så ble det en samtale om ærlighet.. for døve ører... FOR da var Hormonella opptatt med å sminke seg, ordne håret, kule klær og parfyme. Nevnte jeg at hun er 10 år??!!?

Jeg så for meg en ikke veldig hyggelig kveld. Når Hormonella har hatt mange inntrykk og opplevelser, blir hun skikkelig muggen. Mest sannsynlig fordi hun ikke klarer å fordøye alt dette og må ha ro til å tenke. Alt jeg sier da er kun irriterende og forstyrrende. Hormonella blir rappkjefta, frekk, udregelig og må tilbringe litt tid på rommet i fullt sinne.

Hormonella var rimelig forutsigbar i kveld ja.. Det ble rett i seng.. uten nattakos... med Teddy.. Det er her hennes indre konflikter er i opprør vil jeg tro. For to dager siden satt hun oppe på rommet sitt og lekte med

Så skal hun neste dag være "stor" og fly etter gutta. Leke er ikke kult da. Men så har hun plutselig lyst til å leke.. så blir alt kaos igjen. Og hvem går det ut over?!!!? MOI !!!

Hormonella har et par guttevenner fra klassen. Men de er ikke så interessante, for de tør nemlig ikke å spørre. Det betyr at de ikke tør å spørre om å være sammen. Det er det hun sier. Mor, altså meg, er veldig nøye på å ikke erte med kjærestetema når de er her. Hoi hoi, da hadde det blitt månelyst. Dessuten er det jo hyggelig at hun har kamerater hun fortsatt kan leke med.

Kjære vene..... dette har akkurat begynt!!

Tror jeg vil trenge laaaaange husmorferier når Hormonella blir 14!!

Litt humor på slutta.. enjoy!!

Apropos omsorg..

..og miljøvern:

kreativ matlaging:

og fastfood for travle...

Nais day!!

Det ble et koselig kafèbesøk med Martis i dag. Det ble en latte.. men ikke kaffe.. Jeg burde bevege meg utenfor sona mi, sa Martis, og utfordret meg til å prøve noe nytt .. Hun har som regel rett, så jeg tok en valium og prøvde meg på :

Chai-Latte, faktisk.. Og det var godt! Det ble heller ikke muffins, som jeg hadde planlagt, men deilig gulrotkake. Da hadde jeg bare 3 igjen av 5 om dagen, for jeg hadde spist kiwi på morran. Forutsigbarheten raknet helt for meg, men koselig var det! Martis kosa seg også. Det er jeg nesten helt sikker på.Men hun kan angre på at hun valgte frokost i stedet for gulrotkake!

Martine, mitt gode selskap i dag <3

Sånn.. over til noe litt mer alvorlig.. Jeg leste en artikkel i helga på vg.no om ei jente på 7 år som ble sultet ihjel av mora og stefaren. Den kan leses her:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=554609

Det er to ting jeg legger merke til her. Det siste først: Under artikkelen blinket det en heftig reklame.. Vektklubb.no... faktisk!!! Først tenkte jeg at det var et uhell.. så tenkte jeg at dette var nøye planlagt. Folk som er sykelig interessert i å slanke seg, klikker på artikler som handler om det å være tynn, underernæring, sultet til døde. Det påstår jeg. Hvis de da plasserer denne reklamen under artikkelen, vil de nå den rette kundegruppen. Jepp... en grusom konspirasjonsteori!! Men det er fort gjort når det går i adsl mellom øra..

Så, en annen vinkling. Jeg fatter og begriper ikke hvorfor folk er så redde for å bry seg. Denne jenta som døde hadde naboen sett ute naken, mager og hutrende, men ikke en gang ringt til politiet, helsesøster eller barnevern. Dette kan jo sammenlignes med stakkars Christoffer som døde 8 år gammel angivelig fordi han ble mishandlet av stefaren sin. MANGE hadde reagert på at han så tufs og forslått ut og hadde merkelig atferd, men INGEN meldte i fra. Hallo?!!? Hva skjer a??

Så kan jeg dra dette videre. Vi har, som jeg har skrevet om tidligere, en gammel dame til nabo. Hun har vært syk og elendig men kommet seg bra igjen. En sen kveld så vi forandringer i form av at hun ikke skrudde av lyste på kjøkkenet. Altså en atferdsforandring. Men gikk vi bort og sjekka?? Neida. Vi må ikke bry oss med sånt. Hva med pasienten på sykehjemmet som hadde ligget hjemme med brukket lårhalsbrudd, i det ene benet hun hadde, i fire dager. Ingen hadde lagt merke til at hun ikke hadde vært ute eller vist seg de siste dagene. Hun bodde til og med i en trygdebolig. Der er jo alle hjemme omtrent hele tiden. (jadda, jeg kjørte alle sammen igjennom den samme kammen nå) Hjemmesykepleien kom som vanlig denne fjerde dagen, og fant dama liggende på badet dehydrert og elendig.

Jeg snakket med pappan min om akkurat dette i går. Han mintes Gro Harlem Brundtland som savnet nabokjerringa. Det er noe i det. Men i dag blir nabokjerringa forbundet med nysgjerrighet og sladder. Ikke omsorg og interesse.Mamman

min fortjener en medalje. Hun har gjort en avtale med naboen deres.

En eldre dame som bor alene. Hver dag hun står opp og alt er i orden, skal hun dra til side gardinene på soverommet. Er ikke gardinene dratt til side, er det sannsyligvis noe som ikke er som det skal. Da kan mamma ringe på og sjekke dette. Du er genial, mamman min!