Ååå!! Det er vanskelig å være mamma!!
Lille Hormonella er nede på landjorda igjen nå, og vi har hatt en fin samtale i senga før sovetid. Hun forteller om opplevelser i løpet av dagen, og er litt lei seg, DA er det vanskelig å være mamma. Jeg har lyst til å gråte med henne og jeg kjenner klumpen i magen. Det er ingen alvorlige hendelser, bare jenteskvip. Unødvendig jenteskvip.
Nå er det jeg må være "profesjonell mor" og ikke blåse opp episodene, men selvfølgelig lytte og forstå. Jeg må prøve å se hendelsene fra flere sider og presentere disse for henne. Trøsten blir å si at "i morgen er alt glemt og dere er venner igjen". Dette er de aller fleste gangene helt sant. Det er perioder med mye tull, mor blir bekymret og grubler og har vondt i magen. Da er det like før det blir tatt en telefon eller forsøk på en samtale med en av venninnene. Men plutselig er alt tilbake til normalt og kanskje enda bedre. Mammaer må ha is i magen!!
Jeg leste en gang en bok om barneoppdragelse, Den største feilen foreldre kunne gjøre, var å bli bowlingforeldre... Hahaha! Det gjalt jo heldigvis ikke meg. Nei, nei, nei. Dette skulle nok gå bra. Vi bowler aldri. Hvis vi bowler er ungene med.
Joda, man bør alltid reflektere over hva slags forelder man er og ta til seg råd og tips og dra inn på noen grenser som lett småsprekker. Det er også greit å bli minnet på ros, tid og å lytte. Og ikke minst...... du oppnår INGENTING med å skrike... Hæ.. .hva da?!? Noen ganger bare sprekker det! Da er det ikke lett å holde toneleiet nede og være saklig!! Nope!
Men tilbake til bowlingforeldre, som på mange måter kan illustreres slik:
Dette er litt flaut... dvs... jeg tror de flest foreldre kjenner seg igjen her... ( den siste setningen kom kun for å ta brodden av dette... hehe... ikke være alene liksom) Altså..( denne sitter langt inne) Nå har jeg søkt på bowlingforeldre på Google, og fikk treff på bowling for eldre på Veitvet. ... jaja...
Her er et lite innblikk i hvordan det kan være.
Da fikk jeg ikke henvist til nettet og glemt hele pinligheten. Bowlingforeldre er: Pjuh... (dypt magedrag) Ok.. Here we go:
Bowlingforeldre er foreldre som gjør klar bane for ungene sine, slik at de ikke får noe problemer... løser problemene for ungene før de kommer dit så og si...
JA, jeg er..nei jeg VAR en bowlingforelder... Føles som en presentasjon i AB, Anonyme Bowlingforeldre.
Men det er vanskelig å se på alt den du er mest glad i i hele verden skal gå igjennom. Man ønsker jo at de skal gå igjennom livet uten smerte, sorg og skuffelser. Så er det sånn da, at disse tingene er det viktig å erfare. Det gjør barna våre bedre utstyrt rent sosialt. De lærer seg å takle ting og ordne opp i ting. Tøffe saker!
Back off og la ungen utvikle seg. Da får du til slutt en slik:
Lille Hormonella er nede på landjorda igjen nå, og vi har hatt en fin samtale i senga før sovetid. Hun forteller om opplevelser i løpet av dagen, og er litt lei seg, DA er det vanskelig å være mamma. Jeg har lyst til å gråte med henne og jeg kjenner klumpen i magen. Det er ingen alvorlige hendelser, bare jenteskvip. Unødvendig jenteskvip.
Nå er det jeg må være "profesjonell mor" og ikke blåse opp episodene, men selvfølgelig lytte og forstå. Jeg må prøve å se hendelsene fra flere sider og presentere disse for henne. Trøsten blir å si at "i morgen er alt glemt og dere er venner igjen". Dette er de aller fleste gangene helt sant. Det er perioder med mye tull, mor blir bekymret og grubler og har vondt i magen. Da er det like før det blir tatt en telefon eller forsøk på en samtale med en av venninnene. Men plutselig er alt tilbake til normalt og kanskje enda bedre. Mammaer må ha is i magen!!
Jeg leste en gang en bok om barneoppdragelse, Den største feilen foreldre kunne gjøre, var å bli bowlingforeldre... Hahaha! Det gjalt jo heldigvis ikke meg. Nei, nei, nei. Dette skulle nok gå bra. Vi bowler aldri. Hvis vi bowler er ungene med.
Joda, man bør alltid reflektere over hva slags forelder man er og ta til seg råd og tips og dra inn på noen grenser som lett småsprekker. Det er også greit å bli minnet på ros, tid og å lytte. Og ikke minst...... du oppnår INGENTING med å skrike... Hæ.. .hva da?!? Noen ganger bare sprekker det! Da er det ikke lett å holde toneleiet nede og være saklig!! Nope!
Men tilbake til bowlingforeldre, som på mange måter kan illustreres slik:
Dette er litt flaut... dvs... jeg tror de flest foreldre kjenner seg igjen her... ( den siste setningen kom kun for å ta brodden av dette... hehe... ikke være alene liksom) Altså..( denne sitter langt inne) Nå har jeg søkt på bowlingforeldre på Google, og fikk treff på bowling for eldre på Veitvet. ... jaja...
Her er et lite innblikk i hvordan det kan være.
Da fikk jeg ikke henvist til nettet og glemt hele pinligheten. Bowlingforeldre er: Pjuh... (dypt magedrag) Ok.. Here we go:
Bowlingforeldre er foreldre som gjør klar bane for ungene sine, slik at de ikke får noe problemer... løser problemene for ungene før de kommer dit så og si...
JA, jeg er..nei jeg VAR en bowlingforelder... Føles som en presentasjon i AB, Anonyme Bowlingforeldre.
Men det er vanskelig å se på alt den du er mest glad i i hele verden skal gå igjennom. Man ønsker jo at de skal gå igjennom livet uten smerte, sorg og skuffelser. Så er det sånn da, at disse tingene er det viktig å erfare. Det gjør barna våre bedre utstyrt rent sosialt. De lærer seg å takle ting og ordne opp i ting. Tøffe saker!
Back off og la ungen utvikle seg. Da får du til slutt en slik:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar