Endelig skulle vi vise frem pelsdotten vår til eliten blandt retrievere. Vi visste IKKE hva vi gikk til. Nå skulle vi vise at vi hadde en typisk labrador. Er det en bitteliten ting som er utypisk for rasen, trekkes vurderingen ned!!
Dagen startet med noe bekymring. Leo virket ikke til å være i form. Det gikk tregt med maten, og det er utypisk for labrador!! Typisk er "slafs, slafs, svelg" Dette tar ca 10 sekunder og frokosten er fortært. Etter maten lå han for det meste rett ut på gulvet. Igjen, utypisk! Typisk er full turbo og alt er vanvittig moro!! Hvordan skulle dette gå?!
Vi ankom utstillingen i god tid for å orientere oss, finne en fin plass med skygge og roe Leo med alle inntrykkene før han skulle i ringen. Vi fant oss til rette og stjal litt skygge fra teltet til en familie som hadde kommet helt fra Telemark for å vise frem sin stolthet. Det så ut til at Leo våknet til liv med alle lukter, hunder og aktiviteter rundt oss.
Handleren som skulle i ringen med Leo var rimelig svett i hendene. Jeg skal innrømme at vi brukte litt tid på å finne lederen fra handlerkurset da vi ankom utstillingsplassen. Tanken var at vi skulle spørre han om han kunne stille Leo for oss. Den planen fikk vi ikke i boks. Han var nemlig opptatt med å stille sin egen hund. Dermed hadde vi ikke noe valg, vi måtte stille selv.
Rund oss var det styling av hunder. Det var pussing og stussing. Sussing og nussing. Hunder som sto med håndkler over seg frem til de skulle i ringen. Handlere som brukte skjorte og slips. Litt merkelig med tanke på at det sikkert var 25 varme denne dagen. Min handler hadde t-shirt, shorts og caps. Må vi ty til slips neste gang?!
Så var det vår tur. En time etter skjema. Dommeren var fra England og handleren min forberedte seg på noen engelske gloser. Dommeren gikk rundt og hilste på alle hundene. De var 10 hanner i fargen gul, brun og sort. Leo først.. Han hoppet opp på dommeren i lykkerus. Vi tenkte "Å,nei" , men dommeren bare smilte. Fyren med skjorte og slips ga sin hund tegn til å hoppe opp og hilse på dommeren, så da var det kanskje ikke så dumt allikevel da? En runde rundt med alle, oppstilling av hunden, så måtte alle ut av ringen bortsett fra Leo, fordi han altså var først.
Da var det å kikke på tenner, kjenne på kroppen, ben og baller. Godt det ikke var handleren min jeg stillte ut.
Deretter måtte de gå i trekant og rett frem og så tilbake. Dommeren satt seg på stolen sin og Leo måtte stilles opp og vises frem. Nå gjaldt det å vise han på en måte så dommeren bare så at han var best. Men vi vet jo ikke om noe som ikke er bra, da er det bare å stå pent da.
Litt mer logring, så hadde det vært perfekt... synes vi.
Dommeren skriver og skriver... Vurderer og vurderer... Det ble rød sløyfe!
Den ser slik ut. Det betyr at vi fikk en første premie. Vi skulle altså inn i ringen igjen senere!!
Neste runde. Nå var det 6 hunder igjen. Samme prosedyre. Rundt i ringen og så stille. Dommeren går rundt og ser på alle. Plutselig går han bort til fyren med skjorte og slips og sier:"Congratulation sir, you are number one". Det samme gjorde han til 3 andre i plasseringens rekkefølge. Det ble altså ikke mer til oss.
Her er vurderingen vi fikk. Utrolig bra!! Dommeren har bare pirket på muskelmasse og litt oppførsel i ringen. (ikke hopping)
Vi skulle altså på utstilling for å få en vurdering... dette skulle ikke bli noe galskap... bare en vurdering.... Ok, vi ble skuffet over at vi ikke kom lenger.. Ok , vi kommer til å trene for å bygge muskelmasse..ok, vi skal på ny utstilling!
Det var faktisk kjempegøy!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar